Betydningen av farger på kart

Artículo revisado y aprobado por nuestro equipo editorial, siguiendo los criterios de redacción y edición de YuBrain.


Kartografer bruker farger på kart for å representere visse funksjoner. Bruken av farger er alltid konsistent innenfor et gitt kart og er ofte konsistent mellom ulike typer kart laget av ulike kartografer og utgivere. Fargene som brukes i kartene er noen ganger relatert til egenskapene til det som er representert. For eksempel er blått nesten alltid valgt for å representere vann.

Politiske kart, som viser grensene til land og regioner, provinser og byer, har en tendens til å bruke flere farger enn fysiske kart, som representerer landskapet og naturen uten å ta hensyn til endringene generert av mennesker.

Politiske kart bruker vanligvis fire eller flere farger for å representere forskjellige land eller deres interne inndelinger, for eksempel stater eller provinser. Blått brukes ofte til å symbolisere vann, svart eller rødt for byer, motorveier og jernbaner. Svart viser også grenser, med forskjellige typer streker (strek, prikker, heltrukket linje) for å representere typen grense: internasjonal, statlig, kommunal eller annen politisk underavdeling.

Fysiske kart bruker farger for å vise endringer i landskapet og i naturen, for eksempel endringer i terrengets høyde. Ulike nyanser av grønt representerer ofte høyder. Mørk grønn representerer generelt lavland med lysere nyanser av grønt ettersom terrenget er høyere. For enda høyere høyder bruker fysiske kart ofte nyanser av brunt, og reserverer rødt og hvitt for de høyeste høydene på kartet.

Det må huskes at i disse tilfellene representerer ikke de grønne og brune egenskapene til terrengoverflaten. At Mojave-ørkenen er markert med grønt betyr for eksempel ikke at ørkenen har frodig vegetasjon, men at fargen er assosiert med dens lave høyde over havet. På samme måte tilsier ikke hvitfargen for fjelltoppene at de er dekket av snø hele året.

På fysiske kart brukes nyanser av blått for vann; mørkere blåtoner representerer dypere vann. Fargene grågrønn, rød og blågrå brukes til forhøyninger under vann.

Kriterier for fargetildeling

Veikart og andre hverdagskart bruker vanligvis farger i henhold til følgende kriterier.

  • Blå: Innsjøer, elver, bekker, hav, reservoarer, veier og lokale grenser.
  • Rød: Store veier, motorveier, urbane områder, flyplasser, steder av spesiell interesse, militære steder, stedsnavn, bygninger og grenser.
  • Gul: tettsteder eller tettsteder.
  • Grønt: parker, reservater, skoger og veier.
  • Brun: ørkener, historiske steder, nasjonalparker, reservater, militærbaser og konturlinjer (høyde).
  • Svart: veier, jernbaner, motorveier, broer, stedsnavn, bygninger og grenser.
  • Lilla: veier, og på USGS (US Geological Survey) topografiske kartelementer lagt til de originale undersøkelsene.

statistiske kart

Statistiske kart bruker farger for å representere statistiske data for et gitt område. Statistiske kart representerer en kommune, en stat eller et land med en farge som er knyttet til dataene for det området, i henhold til en toneskala eller en fargekode.

Et statistisk kart over USA er det som viser valgresultatene i hver stat; i rødt de statene der republikanerne var det mest stemte partiet og i blått der demokratene var flertallet.

Blant dataene beskrevet av statistiske kart er utdanningsnivå, etnisk opprinnelse, befolkningstetthet, forventet levealder, forekomsten av en viss sykdom og mange andre parametere. Kartografer som designer statistiske kart bruker forskjellige nyanser av samme farge for verdiskalaene som er plottet, og gir en behagelig visuell effekt. Et eksempel på representasjon av befolkningsstatistiske data er gjennomsnittlig inntekt per innbygger i hver kommune i en provins i grønne nyanser, der den lyseste grønne tilsvarer det laveste inntektsnivået og den mørkeste grønne til den høyeste.

Fontene

Menno-Jan Kraak et al. Mapping for a Sustainable World International Cartographic Association, 2021.

-Annonse-

Sergio Ribeiro Guevara (Ph.D.)
Sergio Ribeiro Guevara (Ph.D.)
(Doctor en Ingeniería) - COLABORADOR. Divulgador científico. Ingeniero físico nuclear.

Artículos relacionados